Konsertforestillinga ble bedre enn vi på forhånd hadde forestilt oss. Det er en god oppdagelse og en fin erfaring å ta med seg videre. Det er jo ikke gitt at man med aktører som hver for seg er fantastiske utøvere, klarer å skape en helhet i en og samme konsert. Vi føler vi klarte å gi publikum en magisk opplevelse, og det er vi glade og stolte over.
Konserten starta forsiktig med Steinar Leirviks betraktninger rundt Domen som kirkebygg og samlingssted for byens befolkning gjennom 1000 år. Siri Nordli Leirvik fylte deretter kirkerommet med sin usedvanlig klokkeklare stemme i Kilden, en religiøs folketone etter Ragnar Vigedal.
Vi hadde valgt å gi konserten tittelen Domen etter Jan Magne Førdes egen komposisjon med samme navn, et stykke han selv nydelig framført på flygelhorn. Jan Magne er godt kjent i både jazz- og korpsmiljøet ikke bare i Trondheim, men også nasjonalt og internasjonalt. Det var fantastisk å samarbeide med Jan Magne også i Ejala og Friaren, og spesielt fin ble fremføringa av hans komposisjon Never again for et så stort publikum. Stykket ble laget etter tragedien på Utøya 22.7.11, etter oppdrag fra Håkons Minnefond. Konsertens versjon ble spesialskrevet til Nidaros Brass Band for denne anledningen.
Hovedverket på konserten var Eric Balls Resurgam (I shall rise again), et av de aller mest sentrale verker innen brassbandlitteraturen. Stykket passet utmerket i Nidarosdomens rom og vi følte vi fikk formidlet alle stremninger denne særdeles gripende musikken.
Eneste solist fra egne rekker, var solohornist Tor Ødegaard som framførte Paul Lovatt-Cooper's An untold story på en så vakker og elegant måte som bare Tor kan gjøre det. Musisering og innlevelse helt i toppklasse!
Nidarosdomens Guttekor opptrådde i sin egen storstue, og det var svært spesielt for oss å få arbeide sammen med dirigent Bjørn Moe og guttekoret fram mot konserten. De bidro med a cappella sang og vi framførte Panis angelicus (Franck) og Jesu, joy of man's desiring (Bach) i fellesskap.
Den store finalen for guttekoret og brassbandet var Sir Hubert Parry's I was glad (1902), som i Philip Wilby's krevende spesialarrangement, virkelig lot både kor og messing fylle alle kriker og kroker i kirka!
Konsertforestillingen Domen med sin musikk, solister, guttekor, regi og lyssetting ga både et entusiastisk publikum og oss en opplevelse helt utenom det vanlige, og har gitt oss mer enn nok musikalsk energi til å fortsette i minst 10 år til!
Tusen takk til alle som bidro til at kvelden ble en stor suksess, inkludert Adresseavisen som ga konserten god omtale både før og etter. Det liker vi!
